we’ll be swimming in the sea of wisdom and serenity

- å være oppe så lenge man vil uten å bekymre seg for dagen som kommer

- å hoppe uti vannet når det kjennes som om huden brenner

- å bruke bikini som undertøy

- å spise så mye saftis man vil

- å ta hver dag som den kommer, men alltid ha planer

- å la Anton gå i gresset

- å lese bøker på solsenga

- å være alene hjemme og gå på do med døra oppe

- å kle seg i søte, lette klær

- å kjøre båt på hytta

- å slurve med måltidene og spise i farta

- å dra på festivaler

- å tørke nyvaskede klær ute

- å gå til nærbutikken i slipperser med pengene i hånda

- å grille

- å gå med solbriller

- å høre på søt musikk

- å komme og gå når det passer seg

- å våkne av sola

- å reise

- å lukte av solkrem

- å gå barbent

- å høre fuglene kvitre

..er noen av de små gledene ved sommer.

you are the whisper in my ear

Jeg har funnet det mye morsommere å videoblogge enn å.. blogge. Jeg foreslår at du tar en titt her!

með suð í eyrum

Med en racket i min venstre og Ines høyre hånd, en nettingball som spratt frem og tilbake mellom racketene og et solskinn som kunne drept, kom en katt hoppende ut fra buskene ved en husvegg. I munnen hadde den en levende fuglunge som flakset og pep av all sin kraft, og vi kunne ikke gjøre noe, annet enn å jage katten vekk da den kom tilbake igjen for å fange en til.

sjå attende

I dag har jeg startet sent på skolen, og allikevel nesten klart å forsove meg. På skolen har jeg sett på standpunktkarakterene mine og blitt veldig fornøyd, og jeg har sammen med Therese gått til timen 50 minutter for tidlig.  I løpet av de 50 minuttene har vi hørt på sutringa til hun stille, og vi har fått en del impulser som har ført oss til frisørsalongen på torget for å bestille time til å ta hull øverst i øret – noe vi gjorde etter skolen. Da møtte vi også Line, for å gjøre Line litt populær. Da jeg tok bussen hjem etterpå, var jeg så langt borte i mine egne tanker at jeg glemte å gå av der jeg skulle. Litt surt når det blåste så mye ute da jeg gikk av en stopp for sent.

(I dag er det seks år siden jeg fikk mensen, hurra?)

lano for liten?

Jeg må le litt. Noen har lite å gjøre på do.

do you still like scarecrows?

I dag har jeg stått opp litt tidligere enn jeg foretrekker, jeg har gått i bunad av ull i åtte timer i stekende sol og svettet på steder jeg ikke visste jeg kunne svette. Jeg har spist kokte gulrøtter og poteter til middag; av og til suger det å være veggis, buhu. “Stebroren” min har blitt konfirmert, og av alle helger å ta av, var det akkurat den helga jeg hadde blitt invitert både hit og dit. Den var lei. I tillegg har jeg hatt de verste menssmertene (kan man egentlig kalle det menssmerter når det er hele tiden?) hele dagen, og jeg har spist opp alle pillene jeg tok med meg da jeg dro hit. Til informasjon har de ikke hjulpet, de heller, så det går vel greit nok. Nå er jeg hos mamma på Oppdal, 12 mil hjemmefra, og jeg har oppdaget at jeg virkelig ikke skjønner “språket” de snakker her. Jeg mener, hallo, jeg har selv bodd her i fire måneder før, og jeg vet veldig godt hvordan de snakker, men jeg har aldri visst at det var så stor forskjell. Fredrik og jeg satt alene blant tanter og onkler vi ikke kjente, og da de snakket til oss og spurte om ting, så jeg ingen annen løsning enn å la Fredrik svare, fordi jeg rett og slett ikke skjønte hva det var de sa. Hvor trist er ikke det? Det er en en og en halv times kjøretur hjemmefra, og jeg kunne like godt vært i Finland og skjønt like lite.

if I were a boy

November 07 – august 08: Loette 28

August 08 – Mars 09: Microgynon

Mars 09 – mai 09: Mercilon 28

Mai 09 – ?: Yasmin 28

Jeg gir opp. For hver nye pille jeg har fått, har smertene bare blitt verre og mer langvarige (selv om mensen har blitt veldig redusert, kan nesten ikke bruke de gule tampongene, engang). Legen fortsetter å skrive ut nye resepter og å fortelle meg at “hvis denne ikke funker, skal vi..”. Sist jeg var der, skulle vi sende meg til ultralyd om det ikke funket. Det funket ikke, og nå skal vi ta p-sprøyte neste gang om det ikke funker. (Jeg har lest masse, og er det noe jeg ikke skal ha, er det p-sprøyte.) Legen skrev også ut en resept på smertestillende, men hva hjelper det når jeg har vondt mange dager i uka, jeg synes det er skummelt nok å ta vanlig ibux en sjelden gang. Jeg skjønner ikke hvor dette skal føre hen, og hvor det skal slutte. Jeg er lei. Lei av å ha vondt, lei av nye piller og lei av å føle at jeg ikke får noen hjelp. Mamma sier hun skal være med neste gang hvis jeg må tilbake. Unnskyld, når jeg må tilbake.

(Håper dere ser ironien i tittelen, forresten, hah.)

allt jag ville vara behöll jag alltid för mig själv

Jeg er den mest ubesluttsomme personen jeg kjenner. Det trenger vel ikke nødvendigvis bare være negativt, det?

tiptoe over me

Jeg hater å tråkke på snegler. Den knasende lyden som går gjennom hele kroppen og tar samvittigheten med seg ut til hvert lille hårstrå som stikker ut av huden, og følelsen av å ha vært så uoppmerksom at man har oversett et liv og tatt det vekk. Jeg vet ikke helt hva som gjør at det er sånn med akkurat snegler, de små slimklattene som jeg ellers ikke har noe til overs for, men det må nok ha noe med lyden som kommer når skallet knuses å gjøre. Den får meg til å føle meg så skyldig og fæl.

Jeg tråkket på en på torsdag, da jeg var ute og gikk tur med Ine og hunden hennes. Jeg spratt i været, tok med meg hunden og løp for livet, før vi løp tilbake igjen og kunne se at den døde. Stakkar liten.

I told you how I felt the earth could move

Det får meg til å føle meg litt bra at Runa, Ovedie og Augustinus, som er på vei, bare er mine (og Fredrik og de andre søsknene til Runa sine). Søskenbarnet mitt, som jeg forøvrig aldri har likt, spurte meg nettopp om i hvilken sammenheng hun var i slekt med dem, og det var herlig å gni inn i trynet på henne at hun ikke er i slekt med dem i det hele tatt, at de bare er mine og hun ikke har noe med dem å gjøre. Rett og slett herlig. Det er godt å være egoistisk iblant, hvertfall når man gir seg selv litt lov til å være det.