Det får meg til å føle meg litt bra at Runa, Ovedie og Augustinus, som er på vei, bare er mine (og Fredrik og de andre søsknene til Runa sine). Søskenbarnet mitt, som jeg forøvrig aldri har likt, spurte meg nettopp om i hvilken sammenheng hun var i slekt med dem, og det var herlig å gni inn i trynet på henne at hun ikke er i slekt med dem i det hele tatt, at de bare er mine og hun ikke har noe med dem å gjøre. Rett og slett herlig. Det er godt å være egoistisk iblant, hvertfall når man gir seg selv litt lov til å være det.
mai 21, 2009...22:04
I told you how I felt the earth could move
Jump to Comments
3 Kommentarer
mai 22, 2009 at 13:12
Haha, aw, så herlig!
mai 23, 2009 at 11:03
Oi! Ej såg den lisje smileyen først no! Haha, den va fin! ^^
juni 10, 2009 at 11:35
Hahaha, Torhild altså. Du må bare fortsette med å stå for det som er ditt!